Har du noen gang sett på yndlingsprogrammet ditt og merket at du blir helt varm inni deg og rød i kinna når noen kysser fordi det er så utrolig søtt?
Vel det har jeg, senest i sta, og jeg smiler av tanken enda, fordi du blir så ufattelig glad inni deg, bare av et enkelt klipp på tv.
Får man bare den følelsen når man savner noen? Jeg tror alle savner følelsen av å ha en som er glad i deg og en som gir deg den følelsen av at du blir helt varm inni deg av lykke og rødmer av tanken.
Noen ganger ønsker jeg at livet var som i en tv serie hvor omtrent alle er lykkelige, alle de som liker hverandre blir sammen og man blir overrasket når man minst aner det.
Jeg tror det er det jeg savner... å bli posetivt overrasket...
Du vet når noen kan sende deg en hyggelig melding, gi deg noe fint eller ta deg med på noe koselig som for eksempel en resturant eller kino.
Jeg savner å være heldig, det er det jeg gjør, jeg blir lei meg og helt fra meg av tanken på å ikke gi slipp på den jeg liker i tankene, for det ødelegger meg innvendig.... Det er det som er værst med kjærligheten, det å like en du ikke kan få, det å ikke klare å la være å like en.....det dreper deg innvendig, sakte men sikkert.
Jeg er klar for å bli overrasket., men hvem i alle dager skulle det være?
